Mopedparadigmeskifte

opprettet den under Kjør på (elektrisk)!

Jeg husker første gangen en elektrisk moped kjørte forbi meg. Det var varmt og deilig i Ås sentrum. En sløv sommerdag med blide folk og late samtaler på gatehjørnet. Så da jeg så denne mopeden komme mot meg, stålsatte jeg meg mot at min trivelige og fredsommelige verden skulle bli invadert. Jeg er nemlig ikke særlig glad i mopeder og scootere. Jeg syns de fiser og durer mye mer enn de går. Det er som med myggen: plagsomt og irriterende. Bare å leve med det. Men til min store forundring, gjorde denne en svært diskré passering. En knapt hørbar summing var det hele. Jøss, dette var da hyggelig, tenkte jeg. Jeg fikk vinket sjåføren til meg - jeg måtte dele min begeistring med ham...

Den dagen representerte et paradigmeskifte i min forestilling om Mopeden. Inntil da, hadde mopoed vært ensbetydende med en teit pubertal drøm: brum brum og eksosrype bakpå. Her så jeg noe annet: en effektiv, smart, praktisk, rimelig-i-drift doning. Progressivt og business-minded. Jeg kikket bort på bilen min. En gammal haug som sto og kokte i solsteika. 
-Får jeg teste den en runde? spurte jeg
-For all del, svarte han. Han rakte meg hjelmen.
Så bar det av sted på min aller første tur rundt kvartalet på elektrisk moped. Det var en sann nytelse. Det suste litt gjennom hjelmen, men ellers var alt så stille og fredelig i min lille zen-aktige boble. Den responderte godt på gassen- akselerasjonen var temmelig umiddelbar. Men det beste av alt tror jeg, var den følelsen (sic) . Gleden altså! Fordi jeg:
1. plaget og irriterte ingen andre med en bråkete motor og sur eksos.
2. kunne høre alle lydene rundt meg.
3. kjørte en smidig tohjuling i sommervarmen - en glede i seg selv!

Aller mest gledet jeg meg over at elektrisk drift var kommet inn i min verden. Jeg cruiset rundt som en helt i min egen lille science fiction film: Her kommer jeg- på vei inn i framtiden i 45 km/t. Damn I look hot!

Ingen kommentar(er)
Skriv kommentaren din